10 bilder fra i fjor

Jeg har fått noen spørsmål om hva som er favorittbilde mitt av de jeg har tatt selv. Det er en umulig
oppgave å skulle velge ut et bilde. Derimot å velge 10 bilder fra fjoråret som jeg er fornøyd med, er enklere.
Så her kommer de, 10 bilder fra 2014:


Et portrett av Marikken, fra en photoshoot på Berg.

Et portrett av Carina, fra september i fjor. Dette er fotografert på kirkegården på Kalstad.

https://farm4.staticflickr.com/3915/14786056681_94dd3e1666_c.jpg
Et blomsterbilde på forsommeren.

Nok et blomsterbilde.


Et bilde av Linus-gutten min, som er dypt savnet.


Et bilde av vakre Oskar, som jeg ikke har publisert på bloggen tidligere. Oskar er hunden til Elin,
min tidligere støttekontakt.
Et bilde av Elin.
Nok et bilde av Elin.


Minner bak lukkede vinduer. Minner jeg ikke kjenner til.
Bær på Jomfruland.


Jeg kunne sikkert ha funnet enda finere bilder fra i fjor, hvis jeg hadde brukt mer enn en halvtime
på dette innlegget. Men disse bildene er jeg fornøyd med, selvom jeg ikke kan si med hånden på
hjertet at det er de «aller beste» fra i fjor. Det hadde vært en mye større jobb å gå gjennom
bildene så nøye, at jeg kunne si det helt sikkert.

Nå skal jeg pakke litt mer, og senere i kveld skriver jeg et innlegg om temaet selvskading.
Vi blogges.

10 ting du kanskje ikke vet om meg

Klokka passerer snart midnatt, og jeg sitter nå her og tenker litt. Jeg opprettet en brukerkonto på Kiwi-appen
på fredag, og har fått mange rare spørsmål der. Både fra folk og fra typiske spam-brukerkontoer
som sender ute en hau av spørsmål. Begge deler har fått meg til å tenke litt over mange spørsmål i livet.
Det jeg nå skal ta for meg er spørsmålet «Hva er en ting som mange ikke vet om deg?»

For hva er det egentlig folk vet om meg?

Jeg er en åpen person, både på nettet og i virkeligheten. Jeg deler gjerne meningen min om ting,
forteller om fortiden og bretter ut livet mitt på nettet. Likevel føler jeg at jeg holder noe igjen. Det er
ikke alt som passer seg for allmennheten.

Dette innlegget er ikke ment for å avsløre dype hemmeligheter, dessverre. Jeg tenkte heller jeg skulle
dele 10 ting med dere, ti tilfeldige ting som kanskje ikke alle vet om meg.

1. I forrige uke het jeg Marthe Charlotte Drageland Klausen, slik jeg har gjort hele livet. Denne uka her
fikk jeg godkjent endringen av navnet mitt. Med tanke på at det bare er vår familie som heter
Drageland, mens det er mange andre som heter Klausen, falt det seg naturlig å fjerne Klausen-navnet,
og endre Drageland fra mellomnavn til etternavn. Så nå heter jeg offisielt Marthe Charlotte Drageland.

2.
Jeg har Tourettes syndrom. Jeg fikk diagnosen når jeg var 13, men har vel hatt det hele livet.
Det er ikke noe som er spesielt synlig for andre i hverdagen, da jeg har lært meg godt å kamuflere ticsene
mine. Jeg har tenkt til å skrive litt om dette senere, da det er lenge siden jeg har tatt opp temaet.

3. Jeg har vært mye innlagt, det er vel ingen hemmelighet. Men det jeg tenkte å fortelle, er at jeg ved
første innleggelse, kun var 12 år gammel.Det var på Ungdomspsykiatrisk senter i Skien. 16. Juni 2008,
var min første dag bak låste dører. Jeg hadde gått hos psykolog siden jeg var 9, men det var først nå
jeg ble innlagt.

4. Jeg har ingen søsken, og i mine yngre år savnet jeg det. Nå derimot føler jeg det er helt greit å
ha vokst opp som enebarn, og velger å se de positive sidene av det. Hvis jeg ikke hadde vært
vandt med å trives godt i mitt egen selskap og vært alene, ville det kanskje vært vanskeligere i
ettertid. Det at jeg ikke hadde søsken i oppveksten tror jeg på mange måter gjorde meg mer
selvstendig. Selvfølgelig vil jeg tro det er et unikt samhold å ha søsken, men da er man også vandt
med å nesten alltid ha noen tett inn på seg.

5. Jeg er venstrehendt. Det er ikke noe unikt med det, men tenke bare å skrive det på denne lista, da
det er noe mange kanskje ikke vet. På barneskolen pleide jeg ofte å unnskylde min slurvete håndskrift,
med at jeg var venstrehendt. Det var dessverre ikke noe godt argument, da en venninne av meg
som også var venstrehendt, hadde en flott håndskrift. Jeg pleier å si at jeg har en kunstnerhåndskrift.
Er det ikke det de sier? Leger og kunstnere skriver uforståelig?

6. Jeg har aldri hatt en kjæreste før. Selvsagt har jeg som de fleste andre vært forelsket, kysset
gutter og hatt sex, men en kjæreste? Nei, aldri. Jeg tror nok det grunner mye i to ting. Det ene er at jeg
er såpass usikker på meg selv, at jeg ikke ville vært komfortabel i et forhold. Det andre er
at jeg har såpass høye krav til en eventuell partner, at jeg ikke ville hatt hvem som helst.
Vi snakker ikke om urimelige krav her, kun krav som jeg ikke kunne vært for uten.

7. Jeg flyttet for meg selv som 17-åring. Fra jeg var 15 til 17 bodde jeg i en avlastningsbolig
annenhver uke, og hjemme annenhver uke. Mye på grunn av konflikter i familien, som gjorde det
enklere for oss å omgås hvis vi ikke bodde tett på hverandre hele tiden. I midten av januar 2013
flyttet jeg helt for meg selv. Jeg leide en leilighet ganske nær Kragerø sentrum, og det gikk strålende!
En god del mennesker rundt meg trodde ikke at dette kom til å gå spesielt bra, men JEG er i
hvert fall veldig glad for at jeg flyttet ut såpass tidlig, og at det gikk så fint som det gjorde.
I oktober samme året flyttet jeg igjen. Denne gangen kjøpte jeg en leilighet på Kalstad, som jeg
har bodd i til den dag i dag. Nå skal jeg leie ut leiligheten, da jeg har mulighet til å leie ut en
borettslagsleilighet i inntil 3 år.

8. Jeg har planer om å gi ut en diktbok. Jeg har lenge tenkt på det, og ideen begynner å ta litt mer form.
Jeg og Kjerstin har snakket om å gi bok sammen, noe jeg håper vi får til. Jeg vurderer også å gi
ut en på egenhånd.

9. Jeg har lest flere hundre bøker. Som de fleste som kjenner meg vet, er jeg en ivrig lesehest.
Jeg leser det meste jeg kommer over. Og jeg sluker bøker, slik som andre sluker mat. Ja, for all del
jeg sluker maten også. Jeg har som mål å skrive litt mer om litteratur på bloggen. Det er så mange
forfattere som trenger å komme fram i lyset, så mange små mesterverk som jeg jeg gjerne vil
dele med akkurat deg.

10. Jeg elsker lister! Finnes det noe bedre enn å ramse opp ting? Det å kunne lene seg godt
tilbake, legge hendene på tastaturet og skrive en liste – det er omtrent tilnærmet nytelse
for en tvangsbasert skapning som meg (Ja, tvang som i OCD). Jeg elsker lister i alle størrelser
og fasonger. Om alle temaer og problematikker. Jeg simpelthen forelsker meg i listene mine.
Det er noe så vakkert, strukturert og rydding med en liste. Slik som denne.

Tilbake på bølgen

Det har allerede blitt lørdag, og jeg føler dagene bare flyr forbi. Siden sist gang jeg skrev har det blitt
augustmåned, og flyttingen nærmer seg med stormskritt! På mandags ettermiddag må alt være pakket
og klart, for da kommer flyttebilen. Jeg gleder meg veldig til å flytte, men gruer meg litt til alle tunge tak og
utpakking. Det er litt stressende, men selvfølgelig også litt gøy å pakke opp alle tingene igjen.

Rar som jeg er, blir det nesten julaften for meg, når jeg pakker opp de ørten eskene med bøker, og innser
at OJ, den boka der har jeg glemt at jeg hadde.


Over ser du et lite kunstverk som jeg lagde i photoshop av et gammelt, egentlig ubrukelig bilde.
Det er fint mulig å bruke uskarpe, dårlige bilder til noe, bilder som man egentlig ville ha slettet.
Litt leking i Photoshop kan gi gode resultater.

Så, hva har skjedd den siste tiden? Har jeg hoppet av bloggbølgen og fulgt min egen vei?
Nei, og det kommer nok heller ikke til å skje.Jeg vil nok alltid være en blogger i hjertet, selvom
det ikke alltid er god nok tid til jevnlig publisering av innlegg. Men jeg er her, bare ikke alltid
like ofte.


I dag har jeg vært en tur i byen med foreldrene mine, og lille Mira. Mira er jo nå snart 4 måneder,
og fortsatt like rampete, hvis ikke verre! Men hun er nydelig. Helskjønn er hun.
Når jeg flytter har jeg ikke mulighet til å ha henne hos meg i ukedagene, da det viser seg å bli
litt flere tiimer med skole + buss enn jeg trodde. Så derfor skal hun bo hos mamma og pappa fra
mandag til torsdag (eller fredag), det kommer litt ann på hvordan skoletilbudet mitt blir.
Så blir hun hos meg i helgene.

Dette var en liten oppdatering i hvert fall. Jeg skal blogge litt senere i kveld også, bare jeg har fått
meg en dusj og spist kveldsmat.

Løvetann

“Løvetann”

Å være en sol
foran andres smil

Det er så
mye enklere enn:

å være en løvetann
blant roser
Et dikt jeg skrev i går. Et dikt som kanskje kan si deg noe viktig om hvor vanskelig det kan være å passe
inn i samfunnet. Hvordan vi så alt for ofte føler oss utstøtt, og ikke bra nok. Alltid streber vi etter
noe mer, noe bedre. Jeg tror vi alle har en liten perfeksjonist i oss.

«Jeg ønsker ikke at noe som lever, skal lide»

Hvorfor har jeg valgt å bli veganer? Og hvordan går det hittil?

Hvorfor jeg har valgt det, finnes det både et enkelt og et komplisert svar på. Det enkle svaret
finner du i overskriften. Jeg ønsker ikke at noe som lever, skal lide. Og det er nettopp det jeg
velger bort – lidelsen. Ingen dyr trenger å lide, eller dø for at jeg skal ha det bra.
Jeg har det bra med det jeg spiser, og nyter måltidene som har god smak og er næringsrike.

Hvorfor skulle jeg trenge kjøtt for å ha et godt måltid? Hvorfor skulle jeg trenge egg, melk
eller smør for å være tilfreds? Hvorfor skulle jeg trenge å gå med ull, ha skinnvesker,
eller pelskåpe? Hvorfor skulle jeg ha behov for å stappe ikke meg masse e-stoffer,
som stammer fra dyreknokler eller lus (slik som e-stoffet Karmin E120 inneholder).

Tingene over har jeg ingen svar på. For jeg vet ærlig talt ikke hvorfor jeg skulle
trenge disse tinga.
Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvorfor jeg har valgt å bli veganer. I stede skal jeg nå
skrive litt om hvordan det går hittil. Jeg har jo som sagt tidligere vært vegetarianer i over et år nå, og
valgte 4. juli, altså for en uke siden – å bli veganer.

Det er en prosess, en prosess jeg gjerne vil fremskynde. Saken er den at jeg bruker medisiner,
medisiner som ikke er veganske. Jeg jobber med saken, og har allerede kommet godt i gang med
nedtrapping. Hvis jeg skal være veganer, må jeg være det fullt ut.

Jeg har kuttet ut koffeintabletter, som jeg har brukt i rundt 5 år fordi det har en positiv innvirkning
på indre uro og tics. De inneholder gelatin, og det er ikke noe jeg ønsker å stappe kroppen min
full med. Hittil har jeg vel gått nesten en uke uten dem, og det går fint. Overraskende fint.
Jeg har hatt en litt motsatt virkning av koffein, da det roer meg ned, i stede for å gjøre meg
våken/oppkvikket.

Jeg har brukt Abilify mer eller mindre sammenhengende siden 2008/2009 tror jeg, og det har
holdt meg på bena mange ganger. Det har gjort at jeg har vært mer stabil i humøret, og
ikke hatt veldig humørsvigninger. Men nå er det tid for at våre veier skilles. Jeg har det mye
bedre enn jeg noen gang har hatt det før, og jeg velger da å slutte på denne tabletten, som
uansett ikke var på mer enn 5 mg. Nå har jeg trappet ned til 2,5 mg og regner med å være
helt ferdig med denne medisinen innen neste uke er omme. Abilify inneholder nemlig
noe laktose.

Jeg har brukt vanndrivende (Centyl med kaliumklorid) i noen år nå. Mye fordi jeg har vært
hoven i beina, hatt mye vann i kroppen og også noe på grunn av litt høyt blodtrykk.
Blodtrykket har vært stabilt i lang tid nå, og det har aldri vært noe alvorlig problem over
lenger tid. Vann i kroppen har jeg fremdeles til tider, og hoven blir jeg fort. Men det finnes mange
måter å fordrive vann fra kroppen. Jeg har sett på enkelte naturmedisiner og vil gå over til det
etter en stund. Centyl inneholder fargestoffet E104, som KAN være ikke-vegansk. Det står under
kanskje-listen, men jeg velger å ta bort alle e-stoffer fra kosten min, og medisiner som kan
være ikke-veganske.

Det var litt om medisiner, sikkert ikke interessant for så mange – men følte for å skrive
om det, da det handler om hvilke valg jeg må ta for å bli veganer.


Etter jeg har fortalt familie, venner, bekjente (og ukjente) at jeg har valgt å bli veganer, har jeg blitt
møtt med mye skepsis. Kommentarer som «skal du bare spise gress nå eller?»,
«dette holder ikke et år engang» og «egg og melk er jo ikke et dyr» har jeg fått.
Og alt jeg kan besvare dem med, er at NEI – jeg skal spise alt annet enn gress. Alt annet av
naturens godsaker. Det finnes så mye godt å velge mellom, at jeg skjønner ikke engang at
noen kan kalle et slikt kosthold for fattig.

Og jo, det kommer til å holde mye mer enn et år. Det kommer til å vare livet ut. Dette er et
bevisst valg jeg har tatt, både for dyra, miljøet og min egen helse. Og jeg står ved valgene mine!

Egg og melk er ikke dyr, det er helt korrekt, men de er produkter av dyr. Man kan jo stille seg
spørsmålet om hvem som kom først av høna og egget, men likevel vil jeg ikke tro du får tak i
noen egg nå til dags, som ikke er fra et dyr.
Med mindre vi snakker om vegansk egg-erstatning da, selvsagt.